Stadig færre fastboende nordmenn og svensker på Kanariøyene

Antallet nordmenn og svensker som har meldt flytting og bosatt seg på Kanariøyene fortsatte å falle frem til januar 2017, noe det har gjort hvert år siden 2014.

Arguineguin er "norskebyen" på Kanariøyene. Foto: Frifot forlag

Tallene per 1. januar 2017, basert på registrene for innbyggertall i alle kommunene, foreligger i dag, fredag, fra det statistiske instituttet på Kanariøyene, Istac.

2317 nordmenn

Her går det frem at det var 2317 fastboende nordmenn på Kanariøyene 1. januar 2017, ned fra 2973 i 2016. I 2014 bodde 3947 nordmenn på Kanariøyene.

Det høyeste antallet var det i 2010, da 4253 nordmenn var registrert som bosatt på Kanariøyene.

1776 svensker

Antallet bosatte svensker var 1776 i januar 2017, mens det i 2016 var 1950 og i 2014 var 2418. Svenskene var på det meste oppe i 3027 i 2012.

Antallet bosatte svensker var 1776 i januar 2017, mens det i 2016 var 1950 og i 2014 var 2418. Svenskene var på det meste oppe i 3027 i 2012.

1314 nordmenn i Mogán

De fleste nordmennene er bosatt på Gran Canaria. 1. januar 2017 var antallet 1676, hvilket innebærer at drøyt sju av ti bodde på nordmennenes klart mest populære ferieøy.

I Mogán kommune i sørvest bodde det 1314 nordmenn, det vil si nærmer seks av ti som var bosatt på Kanariøyene og nesten åtte av ti av de som bodde på Gran Canaria.

I 2012 var 2825 nordmenn bosatt i denne kommunen og 3445 på Gran Canaria, over dobbelt så mange som fem år senere.

399 svensker i San Bartolome de Tirajana

Det var også på Gran Canaria det var flest svensker bosatt i 2017, men her var andelen lavere. 881 svensker er cirka halvparten av det totale antallet som bodde på Kanariøyene.

Svenskene søker seg til andre steder enn Mogan, hvor det bare var 121 som var bosatt.

399 svensker bodde i San Bartolome de Tirajana kommune, Gran Canarias største turistkommune. Mange bodde trolig i San Agustin, som er det mest svenske området på Gran Canaria. Her bodde det også 221 nordmenn.

212 bodde i Las Palmas, hvor det var 64 nordmenn.

Santa Lucia kommune var nummer tre for både svensker og nordmenn, men henholdsvis 55 og 33 bofaste.

Deretter følger Telde med 44 svensker og 14 nordmenn, og Agüimes med 15 svensker og 21 nordmenn.

Kommuneoversikt

  • Arucas: Fem svensker, en nordmann.
  • Firgas: Tre svensker.
  • Ingenio: Fem svensker og to nordmenn.
  • Mogán: 121 svensker og 1314 nordmenn.
  • Moya: én svenske og én nordmann.
  • Las Palmas: 399 svensker og 221 nordmenn.
  • La Aldea de San Nicolas: én svenske og to nordmenn.
  • Santa Brígida: Elleve svensker og to nordmenn.
  • Santa Lucia: 55 svensker og 33 nordmenn.
  • Telde: 44 svensker og 14 nordmenn.
  • Téror: To svensker.
  • Valsequillo: Tre svensker og en nordmann.
  • Valleseco: To svensker.
  • Vega de San Mateo: 1 svenske.

960 nordmenn og svensker på Tenerife

På Tenerife bodde det 661 svensker og 299 nordmenn. Lang de fleste bodde i Arona og Adeje kommune.

Også på Tenerife har det antallet gått tilbake de siste årene.

Her er oversikten for de andre fem Kanariøyene

  • På Lanzarote bodde det 73 svensker og 225 nordmenn.
  • På Fuerteventura bodde det 99 svensker og 68 nordmenn.
  • På La Palma bodde det 37 svensker og 18 nordmenn.
  • På La Gomera bodde det 19 svensker og 31 nordmenn.
  • På El Hierro bodde det seks svensker og ingen nordmenn.

Færre utlendinger på Kanariøyene

Antallet utlendinger totalt som var fast bosatt på Kanariøyene falt til 246 758 i 2017 fra 249 414 i 2016. Det høyeste antallet siden 2000 er 310 841 i 2012.

Fem år senere var antallet utlendinger gått ned med nesten 21 prosent.

Det totale innbyggertallet økte med 0,23 prosent til 2 108 121 personer.