ANNONSE
Las Palmas de Gran Canaria
+22°C
Partly Sunny
Santa Cruz de Tenerife
+23°C
Partly Sunny
PUBLISERT 26. JANUAR 2021
Nyankomne flyktninger og migranter i Los Cristianos på Tenerife 20. januar. Foto: Thomas Nilsson

Alle migranter skal være ute av hotellene i februar

Alle flyktninger og andre migranter som er midlertidig innlosjert i hoteller på Kanariøyene, skal være flyttet til nye mottaksleire i februar.

ANNONSE

Sosial-, migrasjons- og  integreringsminister Luis Escrivá kunngjorde dette på mandag.

Det er noen uker senere enn den opprinnelige planen, som var ved årsskiftet.

Seks nye mottak

Migrantene flyttes til seks nye mottaksleirer på Gran Canaria, Tenerife og Fuerteventura, som til sammen kan ta imot over 7000 mennesker.

En vesentlig del av de cirka 9500 som befinner seg på Kanariøyene nå, har ikke grunnlag for å få oppholdstillatelse, ifølge Escrivá.

Disse skal returneres til de hjemlandene Spania har returavtale med.

Returene er i gang, men går sakte på grunn av corona-pandemien.

Over 2000 sendt til fastlandet

Over 2000 spesielt sårbare flyktninger og migranter som har søkt internasjonal beskyttelse, har også blitt overført til det spanske fastlandet, og det skal overføres flere.

Forsinket leir i La Laguna

Forsinkelsen for de nye leirene skyldes blant annet en uoverensstemmelse med kommunestyret i La Laguna på Tenerife, hvor en leir for 1500 personer er i ferd med å bygges.

Denne uoverensstemmelsen er etter sigende avklart, og leiren blir den siste av de seks som blir ferdigstilt.

Det skal etter planen skje innen 15. februar.

Leiren i La Laguna ligger i en gammel militærforlegning kalt Las Canteras, og skal drives av den internasjonale migrasjonsorganisasjonen IOM.

Tømming av hoteller i gang

Overføringen fra hoteller til mottaksleirer som er ferdige, har for lengst startet.

Kanariøyenes mottaksapparat har vært sterkt overbelastet på grunn av en voldsom økning i småbåter med flyktninger og migranter som ankom fra Afrika i fjor, over 23 000 i løpet av året.

Når hotellene er tømt for migranter, blir det trolig slutt på gnisninger mellom fastboende og migranter som er nødinnlosjert på hoteller i turistområder sør på Gran Canaria.

Det har vært episoder med uroligheter og vold fra begge sider den siste tiden.

Politiet og kanariske myndigheter understreker imidlertid at det er enkeltstående tilfeller, og at kriminaliteten i de berørte kommunene har gått ned i 2020 parallelt med økningen i migranttilstrømningen.

Migranter som blir straffet for kriminelle forhold blir utvist, påpekes det.

Det har blitt arrestert et par migranter og et fåtall fastboende etter episoder mellom migranter og fastboende løpet av de siste månedene. Disse episodene har blitt sterkt overdrevet i innlegg som er spredd på internett, og politiet advarer mot spredning av falsk informasjon, hets, hat og trusler.

Overbelastning

En midlertidig leir som ble satt opp i havnen i Arguineguín på Gran Canaria i augist, klarte på ingen måte å ta imot alle som ankom.

Det førte til at mange nyankomne enkelte dager måtte overnatte ute og sove på bakken.

Det ble også vanskelig å isolere de som testet positivt for covid-19 og befant seg i leiren.

Kritikk fra ombudsmannen

Teknikere fra Ombudsmannen som besøkte leiren uanmeldt i november, konstaterte at opptil 80 smittede ikke var isolert fra de som ikke var smittet.

Dette fremgår av en rapport som Ombudsmannen har laget, ifølge nyhetsbyrået Efe.

Leiren i Arguineguín ble stengt noen dager etter at ombudsmannens teknikere var på besøk.

Da var en ny teltleir for 800 personer åpnet i Barranco Seco i Las Palmas.

Ombudsmannen har vært på befaring i den nye leiren også etter at det kom inn en klage, og konstaterer at det er mangelfulle humanitære forhold der også.

Blant annet er det angivelig for få dusjer, og teltene gir ikke god nok beskyttelse mot uvær.

Ombudsmannen påpeker også at migranter som bor i leiren, ikke får dra derfra etter 72 timer, som loven tilser, selv om det ikke foreligger vedtak om utvisning.

De som ønsker det, skal ifølge loven få bevege seg fritt etter 72 timer, og kan også reise videre fra Kanariøyene hvis de har gyldig pass.

Stor økning av enslige mindreårige

Et annet problem er mangel på innkvarteringssteder og ressurser for å ta seg av enslige, mindreårige flyktninger, påpeker viseminister for sosiale rettigheter i den kanariske regjeringen, Gemma Martínez.

Hun kaller det en humanitær nødsituasjon.

I løpet av ett år har enslige mindreårige flyktninger økt i antall fra 540 i januar 2020 til over 2600 i januar 2021.

Hun appellerer til både den spanske sentralregjeringen og EU om å stille opp for de mindreårige.

Voksne migranter er den spanske stats ansvar, men enslige mindreårige migranter er Kanariøyenes ansvar.

Det jobbes for å få innkvartert flere av de mindreårige på Kanariøyene på fastlandet, og staten bidrar i tillegg med ti millioner i støtte.

Martínez skal tirsdag i arbeidsmøte med kommissæren for innenrikssaker i Europakommisjonen, Ylva Johansson, for å diskutere saken.

På møtet skal hun legge frem at Kanariøyene er EUs yttergrense i sør, og at Kanariøyene ikke kan stå alene med ansvaret for mindreårige flyktninger og migranter som ankommer øygruppen i småbåter.

1697 av de enslige, mindreårige flyktningene befinner seg på Gran Canaria 653 på Tenerife, 151 på  Lanzarote, 69 på Fuerteventura, 30 på La Palma, 10 på La Gomera og 46 på El Hierro.

Hittil i år har det kommet over 2000 flyktninger og andre migranter til Kanariøyene.

Kritiserer EU

Kanariøyenes regjering kritiserer det de kaller EUs intensjoner om å gjøre Kanariøyene til en av EUs permanente grenser for irregulær immigrasjon, med en uendelig økning av immigranter som må oppholde seg i udefinerbar tid på Kanariøyene.

Det har vært tiltak for å forbedre håndteringen av migrasjonen, men på langt nær tilstrekkelig hverken fra den spanske regjerings eller EUs side, uttalte Julio Pérez, Kanariøyenes minister for offentlig administrasjon, sikkerhet og justis, i parlamentet i dag, tirsdag. 

Peréz peker på at EU vil etablere regulativer som hindrer migrantene fra å bevege seg videre i Europa fra området hvor de kommer inn i EU.

Les også

Ny flyktningleir åpnet i Las Palmas

7000 mottaksplasser for flyktninger skal opprettes på Kanariøyene

Nytt flyktningdødsfall på Kanariøyene i dag

Dette skjer med de som ankommer

De fleste småbåtene blir oppdaget av kystradar eller observatører, og møtt av sjøredningstjenesten før de kommer til land. Passasjerene blir fraktet til en av havnene på øygruppen.

Alle flyktninger og andre immigranter som ankommer Kanariøyene i småbåter, blir blir pågrepet av det nasjonale politiet ved ankomst, etter å ha fått en helsesjekk av Røde Kors. Under corona-pandemien blir det også gjort en covid-19-test.

Barn og mødre som kommer sammen med barn, blir ikke pågrepet. 

Politiet kan holde de som ikke settes i smitteisolat, karantene eller legges inn på sykehus i varetekt i opptil 72 timer, mens identitet og hjemland blir fastslått, og de blir fremstilt for en dommer. 

Etter 72 timer overtar Røde Kors ansvaret, gjennom en avtale med det spanske migrasjonsdepartementet.

De som ikke er spesielt sårbare, eller ikke har grunnlag for å søke asyl eller få opphold på humanitært grunnlag, skal i utgangspunktet deporteres. De blir plassert i interneringssenter (CIE). Der kan de holdes i opptil 60 dager.

Hvis det ikke har vært mulig å organisere retur til hjemlandene i løpet av 60 dager, må de settes fri. De som har gyldig pass, kan da bevege seg fritt.

Røde Kors plaserer de andre i midlertidige mottakssenter, og finner ut hvilke som er asylsøkere, hvilke som kan få flyktningstatus, og hvilke som er spesielt sårbare (enslige mindreårige, gravide, enslige mødre med barn og funksjonshemmede). Mange av disse blir overført til egnede mottakssentre på fastlandet.

De kan bo i mottakene i opptil ni måneder, og får spanskkurs og annen undervisning, for å bli rustet til å integreres og klare seg selv i Spania. Asylsøkere kan bo i mottakene til søknadene er behandlet.

Det er frivillige i Røde Kors og den spanske flyktninghjelpen CEAR som hovedsakelig tar seg av de som ankommer. CEAR rolle er hovedsakelig å stiller juridisk hjelp til rådighet for de som trenger det. 

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSER